Trist oppdatering

I g�r opplevede jeg mitt livs verste mareritt da min lille nydelige Sam d�de, heldigvis var Simon her og han var hjemme fra jobb i g�r slik at vi kunne s�rge og tr�ste hverandre i sorgen over v�r kj�re vesle venn.

Vi har jo to hunder fra f�r, puddelen Bernhard som er 14 �r.. han er liten og s����t med dype brune �yne og blandingsvoffsen Ruben, han er litt st�rre enn Bernhard og kjempes���t…. men Sam var noe helt spesielt fra dag 1.

Sam fikk meg til � sveve, jeg var verdens stolteste «mamma» da jeg gikk ut med han..om jeg s� bare gikk tur i nabolaget. Han fikk meg til � f�le meg som en prinsesse, han sjarmerte alle vi m�tte for han var s��� nydelig med sine knallbl� �yne, gode vesen og lekre farger. Han var v�r store stolthet, selv om vi bare fikk beholde han en mnd greide han og etterlate seg et diigert tomrom her. Vi synes vi kan h�re og f�le han rundt oss hele tiden.

Det var s� f�lt da han d�de, det m� v�re en hundeeiers aller verste mareritt… jeg orker ikke skrive om det n�… det er for sterkt. Jeg skrev en del om det p� statusen min p� facebook i g�r……………..

Kj�re Sam’men min, jeg elsker deg av hele mitt hjerte. Det er s� tomt her uten deg, jeg h�pa i dag at jeg kunne v�kne og h�re deg skrape i buret ditt, hihi.. det gjorde du hver morgen..og hvis det var for tidlig pleide jeg � si med myk stemme.. Nei Sam, vi skal sove n�…og da roa du deg og vi sov litt til… jeg �nska at n�r jeg v�kna i dag ville jeg puste letta ut for g�rsdagen bare var en vond dr�m.. men neida.. Du er borte, �ynene mine er hovne etter � ha gr�tt i hele g�r.. jeg gr�t heeele dagen fra kl 0430 da du d�de………. G�rsdagen var grusom, jeg gr�t og gr�t og trodde aldri jeg skulle bli tom for t�rer. Jeg elsker deg og savner deg.. du var alt for meg. Heldigvis har vi Ruben og Bernhard som ogs� savner deg og leter etter deg. Vi er fire her i huset som savner deg.. Magnus og Eldbj�rg savner deg ogs� masse, vi ga deg ditt siste hvilested ved siden av Star. Simon og Magnus gravde grav til deg mens jeg satt inne hos Eldbj�rg og gr�t. Vi klappa og koste med deg f�r vi vi gikk ut med deg. Vet du.. du var like nydelig i d�den, jeg hadde sv�pt deg inn i et h�ndkle og et sort valpeteppe med hvite potetrykk men jeg tok teppet litt tilside s� vi fikk klappe haletippen din.. og s� tok jeg teppet tilside s� vi fikk se ansiktet ditt for siste gang.. vi kysset deg i pannen og str�k deg p� kinnet. Nydelige lille valpen v�r. Du var nok for god for denne verden men midt oppi all sorgen vet jeg at om et �r vil f� din bror eller s�ster. Ingen valp kommer til � ta din plass lille venn, INGEN men jeg vet at visste hvor glad jeg var i deg..og jeg vet at du var minst like glad i meg. Vi hadde noe spesielt sammen vi to, lille valpen miiin. Jeg er s� glad i deg og det gj�r vondt � snakke om deg i fortid, det er vondt � tenke p� at du ikke er blandt oss mer. Det er bare noen minutter siden jeg synes jeg h�rte deg her.. Det eneste som holder meg oppe n� er tanken p� den nye valpen som kommer neste �r. Kanskje det h�res hardt ut men …det er vaffal ikke meningen. Jeg m� bare pr�ve � komme meg videre for jeg s�rger s� f�lt over deg. Jeg skulle gjort alt bare jeg fikk holde deg inntil meg en liten stund..jeg vil ha deg levende igjen.. bare for en liten stund.. jeg skulle �nske det var s� enkelt.. men samme hvor mye jeg gr�ter vet jeg at jeg ikke kan f� deg tilbake..og da er tr�sten at jeg skal f� din s�ster eller bror. Det er ikke deg men en del av deg. Lille venn, jeg er s� glad i deg, tenker p� deg……….

I g�r s�nn omtrent tre timer etter du d�de l� jeg og Simon og gr�t oppi senga mi.. det er der mor og s�nn havner under slike omstendigheter. Da finner vi roen mens vi tr�ster hverandre. Du vet, Simon er fremdeles lillegutten min og det er han jeg m� tr�ste n�r han er lei seg, likes� at han tr�ster mammaen sin… p� akkurat samme m�te som jeg tr�ster Ruben og Bernhard hvis de er triste og lei seg for noe. Jeg pr�vde � tr�ste og roe deg ogs� da du ble syk og d�de… men jeg f�ler ikke at jeg n�dde frem som jeg pleier. Det skjedde s� fort med deg lille engel… det gikk bare litt over time fra du vekket meg og til du d�de. Omtrent 75 minutter…og da hadde jeg ringt dyrlege og prata med henne lmens jeg pr�vde � roe deg og finne ut hva som var galt. Du gikk inn p� badet til Bernhard og Ruben…og i ettertid skj�nner jeg at det var for � ta farvel med dem.. og selv om du var syk kom du g�ende mot meg og logra, jeg fikk klappe deg men..du hadde nok veldig vondt i hjertet ditt..lille venn..og s� gikk du inn i sovehula di og la deg. Du l� og sm�klynka litt f�r du roa deg.. jeg trodde du sovnet og var glad for det for da tenkte jeg at du var i bedre form n�r du v�kna igjen.. men desverre v�kna du ikke mer. Jeg synes det ble merkelig stille, det blir stille n�r d�den kommer. Atmosf�ren blir annerledes og guud s� trist det var da jeg reiste meg opp og sjekka hvordan det stod til med deg, jeg s� jo at du l� helt stille, jeg s� ikke at du r�rte deg s� jeg frykta det verste. Du l� der i din trygge sovehule med �pne �yne og halv�pen munn. Jeg m�tte vekke Simon med vonde ord……….. Simon, Sam er d�d! Vi ble med ett veldig v�kne og vi gr�t hysterisk mens vi pr�vde � f� liv i deg, vi h�pa at du bare hadde besvimt men ……….. Vi klappe og kosa deg begge to mens t�rene v�re rant som strie str�mmer… Jeg sv�pte deg inn i et pent h�ndkle og s� et sort valpeteppe med hvitt potetrykk. Du ble lagt forsiktig inn i soveburet ditt, et reisebur. Jeg ringte Magnus og han kom hit etter en halvtime, han var like knust av sorg som vi var. Da Magnus kom var vi tre som stod over deg og gr�t, det var helt forferdelig � se deg ligge der d�d. Kj�re lille valpen v�r, du hadde jo hele livet foran deg…. Du ble liggende p� stua en stund f�r jeg satte deg forsiktig ut p� terassen. Jeg m�tte det pga de andre hundene. Vi var triste og lei oss alle sammen……….. Veel.. det ble litt avsporing her, n� skal jeg fortelle hva som skjedde omtrent tre timer etter at du d�de: — Da jeg og Simon l� og gr�t og tenkte p� deg fikk jeg opp et digert lys… lyset.. selv om �ynene mine var lukket.. jeg s� deg sammen med Star, Magnus’s avd�de Collie. Han var den som tok imot deg da du skulle over i lyset. Jeg s� dere g� ved siden av hverandre, Star til venstre og til h�yre for han. Jeg s� halene deres gikk.. dere logra begge to med deres hvite flotte haletipper. Jeg fortalte dette til Simon mens t�rene v�re rant…… Godt � vite at du ble godt mottatt og at du f�lte deg trygg..

Vi ses igjen min vakre lille Sam.. Sam’men min, valpen min.. Jeg er s� veldig glad i deg, jeg savner deg s�rt. Tomrommet du etterlot deg er s� stort.. jeg strever med � holde meg selv g�ende men det er tungt. Veldig tungt. Du betydde s� mye for meg, jeg kan ikke forklare det men vi hadde en spesiell kjemi vi to. Minnene er alt jeg har igjen og de kan ingen ta fra meg.

Tusen takk for tiden jeg fikk sammen med deg, du snudde oppned p� det meste her.. og jeg smiler n�r jeg tenker p� deg. Du vil for alltid ha en meget spesiell plass i hjertet mitt..og det betyr at du alltid vil v�re hos meg.

Jeg savner lukten av deg, jeg savner de skarpe tenne dine som f�ltes som n�ler, jeg savner den alltid like myke bl�te pelsen din, jeg savner den v�te kalde snuten din, jeg savner det � bli trynsleika av din lille valpetunge, jeg savner lukten fra munnen din etter at du hadde spist maten din.. jeg savner hele deg…fordi jeg elsker deg.

Hvil i fred lille valpen min, jeg elsker deg Sam.

Karmell’s Cio Sam 17.08.2010 – 17.11.2010

Det rare var at jupiter og m�nen kom opp bakom fjellet akkurat da vi hadde f�tt Sam nedi jorda og satt p� lys…