Vår lille Bernhard døde like før halv sju i kveld, han strevde med pusten de siste to dagene. Han hadde vann på lungene og hadde ekkel hoste, jeg gjorde alt jeg kunne for å hjelpe han på best mulig måte men desverre… jeg så det gikk mot slutten…. MEN jeg vil takke for alle de gode årene jeg fikk sammen med den søøte vitale voffen min. Han var og ER noe helt spesielt…
Våren 1997 var jeg i kontakt med en puddeloppdretter i Gjerdrum og bestilte meg en aprikosfarga dvergpuddelvalp men herreguuud da.. det tok jo så lang tid så jeg ringte og masa… men det hadde ikke blitt valper ennå.. jeg spurte.. Har du ikke andre hunder til salgs da..? Joda sa hun, jeg har en hvit toypuddel på 9 mnd.. han kan du få kjøpe.. men nei.. jeg hadde ikke lyst på hvit puddel.. Veel.. jeg venta og venta og hadde sååå lyst på hund så jeg ringte igjen.. og enda en gang nevnte hun den hvite toypuddelen… jeg var fremdeles ikke interessert men begynte å lengte veeeldig etter å få en hund..så jeg spurte.. Hva heter han da..? «Bernhard» sa hun…………. oiiiiiiiiiiiii tenkte jeg.. dette er et tegn! Bernhard var et av de navnene jeg allerede hadde tenkt ut…..for å gjøre historien kort så bestemte jeg meg for å reise til Gjerdrum for å se på hunden, jeg hadde med meg halsbåndet og kobbelet jeg hadde kjøpt samt ei lita pute som hørte til hundekurven jeg hadde kjøpt til han… og guuud som jeg smelta da jeg fikk se han,,,, og jada han ble med mor hjem. Det rare var at han valgte meg……det var jo så mange pudler og nakenhunder der inne og alle ville jo hilse på besøket.. men lille Bernhard hadde allerede funnet sin plass i fanget mitt og han jagde vekk de hundene som kom hoppende mot meg.. Jeg trodde ikke at en så liten voffse kunne bjeffe såå høyt, hihi…
Jeg smiler når jeg tenker på han.. lille vennen min.
Det er bare 6 uker siden lille Sam døde så dette er ekstra tungt.. men Ruben er her og han skal vi ta oss ekstra godt av. Pene kloke Ruben og han før drømmen sin oppfylt.. han skal få ligge hos meg hver natt………………….. Han strortrives når han får ligge på gulvet foran senga mi…da før han være hos mor 🙂
Bernhard
* 14.08.1996
+ 28.12.2010
Til Bernhard
Takk for alt jeg fikk oppleve sammen med deg, jeg elsker deg nå og forever. Lille rakkerfant, jeg smiler og ler når jeg tenker på all faenskapen du gjorde.. hehehee…. du gnagde opp en masse av mine favoritt neglefiler og like mye favoritt kajalblyanter… komisk å tenke på.. og alle gangene da du pep og «snuffa» i dørsprekken… en liten mammadalt var du! Du elsket leverpostei, pølse… pepperkaker.. du var nesten i himmelen hver gang du fikk poteter mosa i hjemmelagd brun eller hvit saus…DET var godt det… og så var det vel ingen gang du tigde så fælt som når du visste det var igjen vafler, pannekaker eller omelett for da skjønte du at det kanskje vanka en godbit………….
Det ble tomt og trist her etter at du dro… jeg savner deg masse masse. Tomrommet du etterlot deg er enormt, du var med meg så lenge. Det be stille her etter at Sam døde.. men nå er det enda mer stille.. Nå er det bare meg og Ruben igjen her og jaaa…..vi savner deg. Vi har tent lys for deg lille røver.. på putekassa på terassen brenner det et lys for Sam og et for deg……
Vi ses igjen lille venn, jeg elsker og savner deg.. kjære lille vennen min med verdens herligste brune snille gode øyne………………………….
Klem og kyss fra mamma’n din som legter etter å kose og klappe deg…