Livet går videre

Det sies at livet g�r videre…det gj�r jo det. Det sies ogs� at sorg gj�r oss sterke.. men jeg vet ikke helt om det stemmer, men jeg vet hvor viktig det er � ikke dyrke sorgen. F�rst d�de valpen min, han ble bare tre m�neder.. fem uker etter Sam’s d�d d�de Bernhard. Sam betydde veldig veldig mye og jeg ble utrolig glad i han selv om jeg bare fikk beholde han en m�ned.. men da Bernhard d�de f�ltes det som jeg mista en del av meg selv. Bernhard var trofast ved min side i s� mange �r, faktsk i 13,5 �r og det er lang tid. Han ble 14 �r og 4 m�neder og det er helt utrolig siden han slet med bl.a epilepsi som var temmelig hard av og til.. men likevel hang han med… Navnet Bernhard betyr «sterk som en bj�rn» og jeg kan med stolthet si at han levde opp til navnet sitt. N� er det seks uker siden lille Bernhard d�de og jaaa…. jeg har levd i evig angst for at Ruben skal d� fra meg… Psoriasisen min har v�rt ille, hud og h�r er minst like ille og jeg f�ler meg helt p� felgen! Jada jeg vet… livet g�r videre. Jeg vet det, jeg gj�r s� godt jeg kan men innimellom har jeg bare lyst til � gjemme meg langt innunder dynene for s� � aldri komme frem igjen………men .. jeg har s�nnen min og jeg har hunden v�r.. og til h�sten f�r vi ny valp. Vi f�r en «ny» sheltie slik som Sam.. det blir deilig og p� en m�te f� han tilbake…. men savnet etter Bernhard river meg snart i filler. Ruben er alt vi har n�, jeg har brukt disse ukene p� � fokusere p� hans vel og ve, det er han som er viktigst n�. Desverre har jeg glemt meg selv.. men det er ikke lett � tenke p� seg selv men jeg skal pr�ve. Jeg f�r ikke sove om nettene s� jeg ligger v�ken til over kl. 5 hver morgen, som oftest sovner jeg ikke ordentlig f�r ved 7.30-tiden n�r snekkerene til naboen dukker opp. Merkelig nok.. de br�ker som bare f.. men det gj�r ikkeno. La dem hamre, sage, grave.. starte opp kompressor, heisekran.. ta av taket, grave under sengen min men tar de dyna mi blir det br�k…..