Bernhard.
Året 1997 ble begynnelsen på mitt liv med hund, med andre ord… LYKKE. Jeg bestemte meg for å skaffe meg en liten aprikosfarget puddelvalp så jeg ringte til en oppdretter i Gjerdrum (som Jette hadde kjøpt sin puddel hos.) og tok en aldri så liten puddelprat. Jeg var usikker på om jeg skulle velge hanne eller tispe men valget falt til slutt på hannhund. Hun skulle snart pare ei aprikosfarga tispe så jeg hadde flaks.. men jeg skjønte jo ikke hvor lang tid dette tok, hehe… jeg var utolmodig for endelig skulle jeg få hund. Jeg ringte og spurte om hun ikke hadde leveringsklare valper til salgs men de var selvsagt lovt bort… alt hun hadde å tilby meg var en hvit toy på 9 mnd. Jeg rynket på nesten og sa at jeg ikke ville ha hvit, jeg ville ha aprikos. Jeg ble mer og mer utolmodig så jeg ringte igjen.. men alt hun hadde var den hvite toypuddelen. Han var avbestilt, han skulle egentlig til en kennel i Australia men han ble værende hjemme i Norge fordi han mangla et par tenner så jeg skulle få bra rabatt hvis jeg kjøpte han. Jeg begynte å bli litt nysgjerrig på denne hvite lille tassen så jeg spurte hvordan han var. Jeg fikk til svar: Det er en kvikk hund. Jeg spurte om han hadde noe navn.. ja sa hun, han heter Bernhard. Da var jeg solgt, hehe… jeg spurte om jeg kunne få komme å se på han, jeg sa klart ifra om at jeg bare ville se på hunden og at ingenting var bestemt. Det var helt greit 🙂 så da reiste jeg til Gjerdrum, nærmere bestemt til Tone Bekkåsen Fischer på hennes kennel Eugenios. Jeg ble møtt med voff voff voff voff voff… plenty søte småvoffser.