En hund for lite…

Siden den forrige bloggen ble s� trist skal jeg pr�ve � fortelle om alle de gode minnene som jeg sitter og smiler og ler av… det blir jo mye vonde tanker n�r man mister en 3 m�neder gammel valp som akkurat har begynt p� sin ferd i livet. Vi trodde jo at han skulle v�re med oss leeeeenge. Jeg hadde planlagt � ta med s�nnen min og alle tre hundene ned til fotografen for � «skyte» oss til et julekort. Det hadde v�rt s� koselig, b�de Ruben og Bernhard er fotografert med nisselue og jeg hadde gleda med til at Sam skulle lulles inn i ei lita nisselue. Smiler n�r jeg tenker p� v�r lille nisse med knallbl� varme �yne.. jeg er sikker p� at han ville blitt nyyydelig med nisselue p� snei..hihi og med sm�rampete blikk….

Det varmer hjertet mitt � f� lov til � skrive om han, jeg f�ler at han fortsatt er med oss her. Det har skjedd en del uforklarlige ting her etter at han dro……………… jeg f�r opp beskjeder, jeg f�r opp tanker..vi ser han.. men jeg regner med at det bare er n� i starten. Han er over..der han skal v�re men han er en liten krabat som kommer og g�r. Han vet at vi savner han s�rt og da er det jo bare naturlig at han er hos oss n� i den vanskelige tiden.

Jeg tenker tilbake p� den f�rste gangen han kom dragende p� den tomme vannsk�la fra kj�kkenet og satte den midt p� stuegolvet.. jeg lo s� jeg skrek… og det fortsatte han med. Jeg var jo ikke vant til � m�tte fylle vannsk�la s� ofte.. men hehe.. med valp i huset var det ikke nok � fylle den en gang daglig og det fikk jeg hint om.. Siste gangen han gjorde det var forrige tirsdag, hans siste dag. Det er alltid trist � se at vannsk�la er tom for jeg vet v�r lille Sam ikke kommer ut i stua med den mer.. men likevel er det veldig koselig � tenke p�. Det er et av de gode minnene… Ellers fant han fort ut at Bernhard f�r medisinen sin i en bit med leverpostei hver morgen og kveld. �rene til Ruben funker ogs� veldig bra.. hehehe… om jeg s� er musestille og pr�ver � gi Bernhard medisin uten at Ruben skal h�re det.. det er jo klin umulig.. bare jeg kommer borti det tablettglasset s� er �rene p� stilk og hundene p� plass p� kj�kkenet, ventende for de vet det vanker en bit leverpostei…og det fant Sam ut ogs�.. hihi F�rst f�r Bernhard en bit leverpostei med to tabletter inni, s� Ruben en bit leverpostei og s� til slutt var det Sam’s tur til � f� en liten bit.. han ble s� hoppende glad hver gang han fikk likedan som de store hundene, det var en stolt liten valp som f�lte seg neeesten like stor som de to voksne… Husker ogs� at jeg delte litt svinesteik p� de tre s�te sm�.. samt p�lseskinn. Mmmmm DET var godt det! F�rste gangen Sam fikk smake «menneskemat» var da jeg hadde spist svenske kj�ttboller fra fjordland.. jeg tok litt brun saus p� fingeren min og lot han slikke av.. mmmmm hallelujah s� godt det var, han var helt vill s� jeg lot han f� litt til Husker ogs� hvor stolt og en smule overraska han var f�rste gangen han greide � hoppe oppi sofaen… hehehee morro for gammelvoffene hadde jo sofaen som sitt fristed for den aktive og ultra lekende valpen som drev og nappa dem i halen… De siste dagene var han en aktiv hopper oppi sofaen og det gjorde ikkeno om han la seg opp� Bernhard.. hehehee… komisk for lille Bernhard visste jo ikke hva han skulle gj�re. Det hjalp jo ikke � flekke og knurre mot Sam, det prella glatt av igjen med en gang.. hihi.. og det hendte seg at han trakka Bernhard i hodet ogs� mens de var oppi sofaen.. hahahaa… s� jeg m�tte jo korrigere dem litt.. Ruben liker seg foran ovnen n�r det er tent opp og dette s� jo Sam s� han la seg ved siden av den store og voksne Ruben, det triste er at Ruben var jo litt sm�irritert p� valpen s� han gikk unna selv om Sam fulgte trofast og stolt etter… Sam strevde med � bli «godtatt» i flokken men det holdt heldigvis p� � g� seg til.. og det er godt � tenke p� n�r ting ble som de ble.

I skrivene stund ligger Bernhard og sover i sofaen mens Ruben ligger p� gulvet og ser etter Sam. De savner han s�rt og driver og ser etter han… spesielt Bernhard. Han setter DE �ya i meg om kveldene, han ser anklagende p� meg, sp�rrende… Det er veldig ubehagelig men det er sikkert hans m�te � s�rge p�.

Det er trist � tenke p� at vi aldri rakk � fotografere Sam med nisselue men det lite vi kan f� gjort med det. Det f�les som jeg har en hund for lite.. jeg har bare to hunder men skulle hatt tre. Det er godt � tenke p� at VET at jeg ikke kunne gjort noe annerledes, han var her bare p� l�n, hans liv skulle ikke vare mer enn 3 m�neder. Det er alt for kort tid.. men n�r jeg tenker p� min lille vakre grandniese som bare fikk leve i 20 dager s� vet jeg at vi var heldige – tross alt.. og jeg vet at jeg ikke kan sammenligne mennesker og dyr.. men beklager folkens. Dere som ikke har forst�else for det.. greit nok. Vi er forskjellige.. men la meg f� s�rge over min lille valp. Jeg trenger min sorg, jeg savner valpen min.

Vi skal ha f�rjulskonsert den 1. advent..neste s�ndag s� der masse �vinger n� i forkant av den. Hadde jeg bare visste at forrige tirsdag var Sam’s siste dag skulle jeg v�rt hjemme fra kor�vinga.. men ……… Jeg skulle ha holdt han i armene mine heeele kvelden.. men vi visste jo ikke… s� morgendagens kor�ving blir hard. Da vil jeg tenke tilbake p� forrige tirsdag da jeg kom hjem og ble m�tt av tre glade logrende hunder.. det merkelige var at det var lille vennen som var den gladeste hunden. N�r jeg kommer hjem og er sliten er det alltid litt masete � bli overfalt av tre overglade hunder men det var jo umulig � ikke smile n�r man s� Sam’s glade vesen.

Gravstedet hans ble pynta s� fint p� l�rdag under fullm�nen, det ble en koselig og veldig fredelig stund. Simon hadde kj�pt r�de rosekroner, det ble nyyydelig. Jeg satte p� den pynten som har st�tt p� terassebordet i hele h�st. Det er plantegruppe med Erika og en moselignende plante.. denne st�r p� en brikke som er like bl� som lille Sam’s �yne.. det ble s� fint.

Farvel lille Sam’en v�r.. vi gleder oss til f� litt av deg tilbake til h�sten. Da f�r vi din bror eller s�ster. Navnet ditt var Karmell’s Cio Sam.. den nye bl�e gutten vil f� navnet Karmell’s Dream CioSam. Det er v�r m�te � hedre deg p�, vi kan jo ikke ha en ny Sam, det er umulig for det er bare EN Sam..og det er du. Ingen over – ingen ved siden. Jeg lover � gi han minste like mye kj�rlighet som jeg ga deg, jeg har s� mye kj�rlighet i meg at det er ikkeno problem � dele den med flere. Jeg vil huske deg som husets lille fargeklatt, jeg smiler n�r jeg tenker p� deg. Hjertet mitt begynner � bli varmt igjen s� igjen.. Tusen takk lille vennen min, tusen takk for at du lot meg f�le meg som en prinsesse i ditt n�rv�r. Du fikk meg til � f�le velv�re, jeg gleda meg til � v�kne opp sammen med deg – hver eneste morgen jeg var din «mamma» Jeg lengta etter � ta deg opp fra soveburet ditt og holde deg i armene mine, jeg savna din myke varme delige pels.. de f�rste dagene l� du i ditt st�rre sovebur i stua men du roa deg ikke der s� jeg lot deg f� et mindre sovebur inne p� soverommet mitt og der sov du godt.. vel vitende om at «mor» l� ved siden av deg. Hvis du v�kna var det nok at jeg sa… nei Sam, vi skal sove n�.. det var nok at du h�rte stemmen min…. da var du trygg. Guuud som jeg savner deg.. men t�rene sitter heldigvis ikke s� l�st mer. Jeg strever meg tilbake til hverdagen. Du ville jo at jeg skulle glede meg over livet, jeg vet det. Jeg tenner lys for deg hver dag, det er min m�te � hedre deg p�. Potesporene dine er fortsatt ute p� terassen s� jeg h�per det ikke blir mildv�r og regn.. men vi har fotografert dem. Valpeg�rden din st�r fortsatt i hagen, det er p� en m�te godt � ha den der. Simon dusja p� vann s� den blir st�ende der til telen forsvinner og det tar nok litt tid… men det er helt greit. Jeg minnes alle de gangene du stod i valpeg�rden din, du trivdes godt der inne. Den er satt sammen av 6 vegger s� den er ganske stor. Det var s� koslelig at du hoppa opp mot meg, de s�te sm� labbene dine strakte seg mot meg og du s� meg mens halen gikk… Du var s� full av glede, hver gang du s� meg. Jeg elsker deg lille venn, det vil jeg alltid gj�re.

Kj�re dere lesere av bloggen min… jeg er alltid n�ye med � unng� tasteleifer men som dere kanskje forst�r.. jeg orker ikke � lese gjennom det jeg skriver n� etter Sam’s br� d�d…s� unnskyld for eventuelle tastefeil. Det g�r litt fort i svingene… men for meg er det viktig � «f� det ut».

Hilsen Unni med en hund for lite….

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert og merket med . Bokmerk permalenken.