Ruben

Det har blitt triste og s�rgmodige blogger i det siste men n� h�per jeg at vi unng�r bes�k av d�den p� en god stund. To av tre hunder er borte men en gjenst�r.. v�r kj�re s���te Ruben som vi er s� glad i. Det er bare 6 dager siden lille Bernhard d�de og savnet er stort… det er 7 uker siden lille Sam d�de… og sukk.. vi savner dem begge.. men igjen… Vi har Ruben og vi gj�r hva vi kan for at b�de han og vi skal ha det s� trivelig som overhodet mulig.

Jeg har begynt � g� turer med Ruben og det er en forn�yelse � se den glade halen hans.. � se sin hund logre er jo bare koselig.. og selv om v�rgudene ikke akkurat har v�rt p� min siden har jeg v�rt ute i all slags drittv�r bare for � glede min hund.

Jeg var s� glad i g�r for jeg hadde rydda ut jula… alt som gjenst�r er noen r�de telysholdere og juletr�r av krystall samt noen r�de lys.. men jeg er glad i r�dt s� det som st�r igjen skal f� v�re noen uker til…………men grrr… plutselig dukka det opp en nisse p� kj�kkenet.. Ultra grr.. den hadde jeg glemt… jaja..det betyr at jeg m� p� loftet en tur til…

Det g�r mot lysere tider og slik st�a er gleder jeg meg veeeldig til det blir mildere i v�ret slik at jeg kan ta fram sykkelen min igjen. Jeg har bestemt meg for � trene Ruben til � l�pe ved siden av meg n�r jeg sykler… (skal vaffal pr�ve.. og etter � ha sett hundehviskeren ser det enkelt ut…)

Har jeg fortalt deg at jeg elsker levende lys…? N� brenner det 15 telys her men snart skal kubbelysene p� bordet tennes ogs�… 🙂
Koooselig………………………

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Bernhard R.I.P

Vår lille Bernhard døde like før halv sju i kveld, han strevde med pusten de siste to dagene. Han hadde vann på lungene og hadde ekkel hoste, jeg gjorde alt jeg kunne for å hjelpe han på best mulig måte men desverre… jeg så det gikk mot slutten…. MEN jeg vil takke for alle de gode årene jeg fikk sammen med den søøte vitale voffen min. Han var og ER noe helt spesielt…

Våren 1997 var jeg i kontakt med en puddeloppdretter i Gjerdrum og bestilte meg en aprikosfarga dvergpuddelvalp men herreguuud da.. det tok jo så lang tid så jeg ringte og masa… men det hadde ikke blitt valper ennå.. jeg spurte.. Har du ikke andre hunder til salgs da..? Joda sa hun, jeg har en hvit toypuddel på 9 mnd.. han kan du få kjøpe.. men nei.. jeg hadde ikke lyst på hvit puddel.. Veel.. jeg venta og venta og hadde sååå lyst på hund så jeg ringte igjen.. og enda en gang nevnte hun den hvite toypuddelen… jeg var fremdeles ikke interessert men begynte å lengte veeeldig etter å få en hund..så jeg spurte.. Hva heter han da..? «Bernhard» sa hun…………. oiiiiiiiiiiiii tenkte jeg.. dette er et tegn! Bernhard var et av de navnene jeg allerede hadde tenkt ut…..for å gjøre historien kort så bestemte jeg meg for å reise til Gjerdrum for å se på hunden, jeg hadde med meg halsbåndet og kobbelet jeg hadde kjøpt samt ei lita pute som hørte til hundekurven jeg hadde kjøpt til han… og guuud som jeg smelta da jeg fikk se han,,,, og jada han ble med mor hjem. Det rare var at han valgte meg……det var jo så mange pudler og nakenhunder der inne og alle ville jo hilse på besøket.. men lille Bernhard hadde allerede funnet sin plass i fanget mitt og han jagde vekk de hundene som kom hoppende mot meg.. Jeg trodde ikke at en så liten voffse kunne bjeffe såå høyt, hihi…

Jeg smiler når jeg tenker på han.. lille vennen min.
Det er bare 6 uker siden lille Sam døde så dette er ekstra tungt.. men Ruben er her og han skal vi ta oss ekstra godt av. Pene kloke Ruben og han før drømmen sin oppfylt.. han skal få ligge hos meg hver natt………………….. Han strortrives når han får ligge på gulvet foran senga mi…da før han være hos mor 🙂

Bernhard
* 14.08.1996
+ 28.12.2010

Til Bernhard
Takk for alt jeg fikk oppleve sammen med deg, jeg elsker deg nå og forever. Lille rakkerfant, jeg smiler og ler når jeg tenker på all faenskapen du gjorde.. hehehee…. du gnagde opp en masse av mine favoritt neglefiler og like mye favoritt kajalblyanter… komisk å tenke på.. og alle gangene da du pep og «snuffa» i dørsprekken… en liten mammadalt var du! Du elsket leverpostei, pølse… pepperkaker.. du var nesten i himmelen hver gang du fikk poteter mosa i hjemmelagd brun eller hvit saus…DET var godt det… og så var det vel ingen gang du tigde så fælt som når du visste det var igjen vafler, pannekaker eller omelett for da skjønte du at det kanskje vanka en godbit………….

Det ble tomt og trist her etter at du dro… jeg savner deg masse masse. Tomrommet du etterlot deg er enormt, du var med meg så lenge. Det be stille her etter at Sam døde.. men nå er det enda mer stille.. Nå er det bare meg og Ruben igjen her og jaaa…..vi savner deg. Vi har tent lys for deg lille røver.. på putekassa på terassen brenner det et lys for Sam og et for deg……

Vi ses igjen lille venn, jeg elsker og savner deg.. kjære lille vennen min med verdens herligste brune snille gode øyne………………………….

Klem og kyss fra mamma’n din som legter etter å kose og klappe deg…

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Hunden ER virkelig menneskets aller beste venn!

Jeg koser meg hjemme med hundene…men jeg savner valpen min.. Vi savner Sam alle sammen.. men jeg f�ler at han fortsatt er her hos oss….. Jeg har bestemt meg for en ting..og det er at jeg ALLTID skal ha hund.. fordi jeg elsker hunder. De er virkelig menneskets aller beste venn! En hund er DIN trofaste venn uansett om du er sur eller blid, har en god eller d�rlig dag. En hund er aldri falsk, den baksnakker deg ikke og den lyver heller ikke.. En hun er bare EKTE.. Ingen…og da mener jeg INGEN blir s� glad som din hund n�r du kommer hjem.. selv om du bare har v�rt ute i 10 minutter… Ingen er istand til � vise deg s� stor glede som din hund… tenk p� det..

Jeg kommer aldri til � glemme den siste kvelden i vesle Sam’s liv.. da jeg kom hjem fra kor�velsen, vi hadde satt opp grinder for at hundene skulle vente med � hilse f�r vi kom inn… Ruben og Bernhard var kjempeglade for at «mor» kom hjem igjen…men ingen har noensinne vist meg s� stor glede som Sam. Det var en helt utrolig gjensynsglede… de s�te sm� labbene hans strakte seg mot meg idet jeg bare m�tte l�fte han opp og kose litt med han… alle tre voffene var glade og alle tre fikk selvsagt kos og klapp

Det har blitt desember… i dag er det litt mildere og det har kommet bittelitt sn�. Potesporene etter Sam vises fortsatt ute p� terassen og jaaa….. det er b�de godt og vondt � se spor etter hans s��te sm� poter 17 dager etter han br� d�d..
*savn*

Vi tenner lys hver dag…og om noen dager blir det kanskje en tur til hans gravsted. Det skal pyntes til jul…. til h�sten blir det forh�pentligvis en ny bl� valp som er like pen som den lille prinsen vi mistet… I mellomtiden skal jeg pr�ve � ta vare p� meg selv, s�nnen min og voffene v�re p� best mulig m�te…

Ha en fortsatt flott advent…
Klem fra meg..

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

En hund for lite…

Siden den forrige bloggen ble s� trist skal jeg pr�ve � fortelle om alle de gode minnene som jeg sitter og smiler og ler av… det blir jo mye vonde tanker n�r man mister en 3 m�neder gammel valp som akkurat har begynt p� sin ferd i livet. Vi trodde jo at han skulle v�re med oss leeeeenge. Jeg hadde planlagt � ta med s�nnen min og alle tre hundene ned til fotografen for � «skyte» oss til et julekort. Det hadde v�rt s� koselig, b�de Ruben og Bernhard er fotografert med nisselue og jeg hadde gleda med til at Sam skulle lulles inn i ei lita nisselue. Smiler n�r jeg tenker p� v�r lille nisse med knallbl� varme �yne.. jeg er sikker p� at han ville blitt nyyydelig med nisselue p� snei..hihi og med sm�rampete blikk….

Det varmer hjertet mitt � f� lov til � skrive om han, jeg f�ler at han fortsatt er med oss her. Det har skjedd en del uforklarlige ting her etter at han dro……………… jeg f�r opp beskjeder, jeg f�r opp tanker..vi ser han.. men jeg regner med at det bare er n� i starten. Han er over..der han skal v�re men han er en liten krabat som kommer og g�r. Han vet at vi savner han s�rt og da er det jo bare naturlig at han er hos oss n� i den vanskelige tiden.

Jeg tenker tilbake p� den f�rste gangen han kom dragende p� den tomme vannsk�la fra kj�kkenet og satte den midt p� stuegolvet.. jeg lo s� jeg skrek… og det fortsatte han med. Jeg var jo ikke vant til � m�tte fylle vannsk�la s� ofte.. men hehe.. med valp i huset var det ikke nok � fylle den en gang daglig og det fikk jeg hint om.. Siste gangen han gjorde det var forrige tirsdag, hans siste dag. Det er alltid trist � se at vannsk�la er tom for jeg vet v�r lille Sam ikke kommer ut i stua med den mer.. men likevel er det veldig koselig � tenke p�. Det er et av de gode minnene… Ellers fant han fort ut at Bernhard f�r medisinen sin i en bit med leverpostei hver morgen og kveld. �rene til Ruben funker ogs� veldig bra.. hehehe… om jeg s� er musestille og pr�ver � gi Bernhard medisin uten at Ruben skal h�re det.. det er jo klin umulig.. bare jeg kommer borti det tablettglasset s� er �rene p� stilk og hundene p� plass p� kj�kkenet, ventende for de vet det vanker en bit leverpostei…og det fant Sam ut ogs�.. hihi F�rst f�r Bernhard en bit leverpostei med to tabletter inni, s� Ruben en bit leverpostei og s� til slutt var det Sam’s tur til � f� en liten bit.. han ble s� hoppende glad hver gang han fikk likedan som de store hundene, det var en stolt liten valp som f�lte seg neeesten like stor som de to voksne… Husker ogs� at jeg delte litt svinesteik p� de tre s�te sm�.. samt p�lseskinn. Mmmmm DET var godt det! F�rste gangen Sam fikk smake «menneskemat» var da jeg hadde spist svenske kj�ttboller fra fjordland.. jeg tok litt brun saus p� fingeren min og lot han slikke av.. mmmmm hallelujah s� godt det var, han var helt vill s� jeg lot han f� litt til Husker ogs� hvor stolt og en smule overraska han var f�rste gangen han greide � hoppe oppi sofaen… hehehee morro for gammelvoffene hadde jo sofaen som sitt fristed for den aktive og ultra lekende valpen som drev og nappa dem i halen… De siste dagene var han en aktiv hopper oppi sofaen og det gjorde ikkeno om han la seg opp� Bernhard.. hehehee… komisk for lille Bernhard visste jo ikke hva han skulle gj�re. Det hjalp jo ikke � flekke og knurre mot Sam, det prella glatt av igjen med en gang.. hihi.. og det hendte seg at han trakka Bernhard i hodet ogs� mens de var oppi sofaen.. hahahaa… s� jeg m�tte jo korrigere dem litt.. Ruben liker seg foran ovnen n�r det er tent opp og dette s� jo Sam s� han la seg ved siden av den store og voksne Ruben, det triste er at Ruben var jo litt sm�irritert p� valpen s� han gikk unna selv om Sam fulgte trofast og stolt etter… Sam strevde med � bli «godtatt» i flokken men det holdt heldigvis p� � g� seg til.. og det er godt � tenke p� n�r ting ble som de ble.

I skrivene stund ligger Bernhard og sover i sofaen mens Ruben ligger p� gulvet og ser etter Sam. De savner han s�rt og driver og ser etter han… spesielt Bernhard. Han setter DE �ya i meg om kveldene, han ser anklagende p� meg, sp�rrende… Det er veldig ubehagelig men det er sikkert hans m�te � s�rge p�.

Det er trist � tenke p� at vi aldri rakk � fotografere Sam med nisselue men det lite vi kan f� gjort med det. Det f�les som jeg har en hund for lite.. jeg har bare to hunder men skulle hatt tre. Det er godt � tenke p� at VET at jeg ikke kunne gjort noe annerledes, han var her bare p� l�n, hans liv skulle ikke vare mer enn 3 m�neder. Det er alt for kort tid.. men n�r jeg tenker p� min lille vakre grandniese som bare fikk leve i 20 dager s� vet jeg at vi var heldige – tross alt.. og jeg vet at jeg ikke kan sammenligne mennesker og dyr.. men beklager folkens. Dere som ikke har forst�else for det.. greit nok. Vi er forskjellige.. men la meg f� s�rge over min lille valp. Jeg trenger min sorg, jeg savner valpen min.

Vi skal ha f�rjulskonsert den 1. advent..neste s�ndag s� der masse �vinger n� i forkant av den. Hadde jeg bare visste at forrige tirsdag var Sam’s siste dag skulle jeg v�rt hjemme fra kor�vinga.. men ……… Jeg skulle ha holdt han i armene mine heeele kvelden.. men vi visste jo ikke… s� morgendagens kor�ving blir hard. Da vil jeg tenke tilbake p� forrige tirsdag da jeg kom hjem og ble m�tt av tre glade logrende hunder.. det merkelige var at det var lille vennen som var den gladeste hunden. N�r jeg kommer hjem og er sliten er det alltid litt masete � bli overfalt av tre overglade hunder men det var jo umulig � ikke smile n�r man s� Sam’s glade vesen.

Gravstedet hans ble pynta s� fint p� l�rdag under fullm�nen, det ble en koselig og veldig fredelig stund. Simon hadde kj�pt r�de rosekroner, det ble nyyydelig. Jeg satte p� den pynten som har st�tt p� terassebordet i hele h�st. Det er plantegruppe med Erika og en moselignende plante.. denne st�r p� en brikke som er like bl� som lille Sam’s �yne.. det ble s� fint.

Farvel lille Sam’en v�r.. vi gleder oss til f� litt av deg tilbake til h�sten. Da f�r vi din bror eller s�ster. Navnet ditt var Karmell’s Cio Sam.. den nye bl�e gutten vil f� navnet Karmell’s Dream CioSam. Det er v�r m�te � hedre deg p�, vi kan jo ikke ha en ny Sam, det er umulig for det er bare EN Sam..og det er du. Ingen over – ingen ved siden. Jeg lover � gi han minste like mye kj�rlighet som jeg ga deg, jeg har s� mye kj�rlighet i meg at det er ikkeno problem � dele den med flere. Jeg vil huske deg som husets lille fargeklatt, jeg smiler n�r jeg tenker p� deg. Hjertet mitt begynner � bli varmt igjen s� igjen.. Tusen takk lille vennen min, tusen takk for at du lot meg f�le meg som en prinsesse i ditt n�rv�r. Du fikk meg til � f�le velv�re, jeg gleda meg til � v�kne opp sammen med deg – hver eneste morgen jeg var din «mamma» Jeg lengta etter � ta deg opp fra soveburet ditt og holde deg i armene mine, jeg savna din myke varme delige pels.. de f�rste dagene l� du i ditt st�rre sovebur i stua men du roa deg ikke der s� jeg lot deg f� et mindre sovebur inne p� soverommet mitt og der sov du godt.. vel vitende om at «mor» l� ved siden av deg. Hvis du v�kna var det nok at jeg sa… nei Sam, vi skal sove n�.. det var nok at du h�rte stemmen min…. da var du trygg. Guuud som jeg savner deg.. men t�rene sitter heldigvis ikke s� l�st mer. Jeg strever meg tilbake til hverdagen. Du ville jo at jeg skulle glede meg over livet, jeg vet det. Jeg tenner lys for deg hver dag, det er min m�te � hedre deg p�. Potesporene dine er fortsatt ute p� terassen s� jeg h�per det ikke blir mildv�r og regn.. men vi har fotografert dem. Valpeg�rden din st�r fortsatt i hagen, det er p� en m�te godt � ha den der. Simon dusja p� vann s� den blir st�ende der til telen forsvinner og det tar nok litt tid… men det er helt greit. Jeg minnes alle de gangene du stod i valpeg�rden din, du trivdes godt der inne. Den er satt sammen av 6 vegger s� den er ganske stor. Det var s� koslelig at du hoppa opp mot meg, de s�te sm� labbene dine strakte seg mot meg og du s� meg mens halen gikk… Du var s� full av glede, hver gang du s� meg. Jeg elsker deg lille venn, det vil jeg alltid gj�re.

Kj�re dere lesere av bloggen min… jeg er alltid n�ye med � unng� tasteleifer men som dere kanskje forst�r.. jeg orker ikke � lese gjennom det jeg skriver n� etter Sam’s br� d�d…s� unnskyld for eventuelle tastefeil. Det g�r litt fort i svingene… men for meg er det viktig � «f� det ut».

Hilsen Unni med en hund for lite….

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Trist oppdatering

Sam d�de i g�r natt… han d�de bare 3 mnd gammel. Karmell’s Cio Sam f�dt 17.08.2010 – 17.11.2010

I g�r opplevede jeg mitt livs verste mareritt da min lille nydelige Sam d�de, heldigvis var Simon her og han var hjemme fra jobb i g�r slik at vi kunne s�rge og tr�ste hverandre i sorgen over v�r kj�re vesle venn.

Vi har jo to hunder fra f�r, puddelen Bernhard som er 14 �r.. han er liten og s����t med dype brune �yne og blandingsvoffsen Ruben, han er litt st�rre enn Bernhard og kjempes���t…. men Sam var noe helt spesielt fra dag 1.

Sam fikk meg til � sveve, jeg var verdens stolteste «mamma» da jeg gikk ut med han..om jeg s� bare gikk tur i nabolaget. Han fikk meg til � f�le meg som en prinsesse, han sjarmerte alle vi m�tte for han var s��� nydelig med sine knallbl� �yne, gode vesen og lekre farger. Han var v�r store stolthet, selv om vi bare fikk beholde han en mnd greide han og etterlate seg et diigert tomrom her. Vi synes vi kan h�re og f�le han rundt oss hele tiden.

Det var s� f�lt da han d�de, det m� v�re en hundeeiers aller verste mareritt… jeg orker ikke skrive om det n�… det er for sterkt. Jeg skrev en del om det p� statusen min p� facebook i g�r……………..

Kj�re Sam’men min, jeg elsker deg av hele mitt hjerte. Det er s� tomt her uten deg, jeg h�pa i dag at jeg kunne v�kne og h�re deg skrape i buret ditt, hihi.. det gjorde du hver morgen..og hvis det var for tidlig pleide jeg � si med myk stemme.. Nei Sam, vi skal sove n�…og da roa du deg og vi sov litt til… jeg �nska at n�r jeg v�kna i dag ville jeg puste letta ut for g�rsdagen bare var en vond dr�m.. men neida.. Du er borte, �ynene mine er hovne etter � ha gr�tt i hele g�r.. jeg gr�t heeele dagen fra kl 0430 da du d�de………. G�rsdagen var grusom, jeg gr�t og gr�t og trodde aldri jeg skulle bli tom for t�rer. Jeg elsker deg og savner deg.. du var alt for meg. Heldigvis har vi Ruben og Bernhard som ogs� savner deg og leter etter deg. Vi er fire her i huset som savner deg.. Magnus og Eldbj�rg savner deg ogs� masse, vi ga deg ditt siste hvilested ved siden av Star. Simon og Magnus gravde grav til deg mens jeg satt inne hos Eldbj�rg og gr�t. Vi klappa og koste med deg f�r vi vi gikk ut med deg. Vet du.. du var like nydelig i d�den, jeg hadde sv�pt deg inn i et h�ndkle og et sort valpeteppe med hvite potetrykk men jeg tok teppet litt tilside s� vi fikk klappe haletippen din.. og s� tok jeg teppet tilside s� vi fikk se ansiktet ditt for siste gang.. vi kysset deg i pannen og str�k deg p� kinnet. Nydelige lille valpen v�r. Du var nok for god for denne verden men midt oppi all sorgen vet jeg at om et �r vil f� din bror eller s�ster. Ingen valp kommer til � ta din plass lille venn, INGEN men jeg vet at visste hvor glad jeg var i deg..og jeg vet at du var minst like glad i meg. Vi hadde noe spesielt sammen vi to, lille valpen miiin. Jeg er s� glad i deg og det gj�r vondt � snakke om deg i fortid, det er vondt � tenke p� at du ikke er blandt oss mer. Det er bare noen minutter siden jeg synes jeg h�rte deg her.. Det eneste som holder meg oppe n� er tanken p� den nye valpen som kommer neste �r. Kanskje det h�res hardt ut men …det er vaffal ikke meningen. Jeg m� bare pr�ve � komme meg videre for jeg s�rger s� f�lt over deg. Jeg skulle gjort alt bare jeg fikk holde deg inntil meg en liten stund..jeg vil ha deg levende igjen.. bare for en liten stund.. jeg skulle �nske det var s� enkelt.. men samme hvor mye jeg gr�ter vet jeg at jeg ikke kan f� deg tilbake..og da er tr�sten at jeg skal f� din s�ster eller bror. Det er ikke deg men en del av deg. Lille venn, jeg er s� glad i deg, tenker p� deg……….

I g�r s�nn omtrent tre timer etter du d�de l� jeg og Simon og gr�t oppi senga mi.. det er der mor og s�nn havner under slike omstendigheter. Da finner vi roen mens vi tr�ster hverandre. Du vet, Simon er fremdeles lillegutten min og det er han jeg m� tr�ste n�r han er lei seg, likes� at han tr�ster mammaen sin… p� akkurat samme m�te som jeg tr�ster Ruben og Bernhard hvis de er triste og lei seg for noe. Jeg pr�vde � tr�ste og roe deg ogs� da du ble syk og d�de… men jeg f�ler ikke at jeg n�dde frem som jeg pleier. Det skjedde s� fort med deg lille engel… det gikk bare litt over time fra du vekket meg og til du d�de. Omtrent 75 minutter…og da hadde jeg ringt dyrlege og prata med henne lmens jeg pr�vde � roe deg og finne ut hva som var galt. Du gikk inn p� badet til Bernhard og Ruben…og i ettertid skj�nner jeg at det var for � ta farvel med dem.. og selv om du var syk kom du g�ende mot meg og logra, jeg fikk klappe deg men..du hadde nok veldig vondt i hjertet ditt..lille venn..og s� gikk du inn i sovehula di og la deg. Du l� og sm�klynka litt f�r du roa deg.. jeg trodde du sovnet og var glad for det for da tenkte jeg at du var i bedre form n�r du v�kna igjen.. men desverre v�kna du ikke mer. Jeg synes det ble merkelig stille, det blir stille n�r d�den kommer. Atmosf�ren blir annerledes og guud s� trist det var da jeg reiste meg opp og sjekka hvordan det stod til med deg, jeg s� jo at du l� helt stille, jeg s� ikke at du r�rte deg s� jeg frykta det verste. Du l� der i din trygge sovehule med �pne �yne og halv�pen munn. Jeg m�tte vekke Simon med vonde ord……….. Simon, Sam er d�d! Vi ble med ett veldig v�kne og vi gr�t hysterisk mens vi pr�vde � f� liv i deg, vi h�pa at du bare hadde besvimt men ……….. Vi klappe og kosa deg begge to mens t�rene v�re rant som strie str�mmer… Jeg sv�pte deg inn i et pent h�ndkle og s� et sort valpeteppe med hvitt potetrykk. Du ble lagt forsiktig inn i soveburet ditt, et reisebur. Jeg ringte Magnus og han kom hit etter en halvtime, han var like knust av sorg som vi var. Da Magnus kom var vi tre som stod over deg og gr�t, det var helt forferdelig � se deg ligge der d�d. Kj�re lille valpen v�r, du hadde jo hele livet foran deg…. Du ble liggende p� stua en stund f�r jeg satte deg forsiktig ut p� terassen. Jeg m�tte det pga de andre hundene. Vi var triste og lei oss alle sammen……….. Veel.. det ble litt avsporing her, n� skal jeg fortelle hva som skjedde omtrent tre timer etter at du d�de: — Da jeg og Simon l� og gr�t og tenkte p� deg fikk jeg opp et digert lys… lyset.. selv om �ynene mine var lukket.. jeg s� deg sammen med Star, Magnus’s avd�de Collie. Han var den som tok imot deg da du skulle over i lyset. Jeg s� dere g� ved siden av hverandre, Star til venstre og til h�yre for han. Jeg s� halene deres gikk.. dere logra begge to med deres hvite flotte haletipper. Jeg fortalte dette til Simon mens t�rene v�re rant…… Godt � vite at du ble godt mottatt og at du f�lte deg trygg..

Vi ses igjen min vakre lille Sam.. Sam’men min, valpen min.. Jeg er s� veldig glad i deg, jeg savner deg s�rt. Tomrommet du etterlot deg er s� stort.. jeg strever med � holde meg selv g�ende men det er tungt. Veldig tungt. Du betydde s� mye for meg, jeg kan ikke forklare det men vi hadde en spesiell kjemi vi to. Minnene er alt jeg har igjen og de kan ingen ta fra meg.

Tusen takk for tiden jeg fikk sammen med deg, du snudde oppned p� det meste her.. og jeg smiler n�r jeg tenker p� deg. Du vil for alltid ha en meget spesiell plass i hjertet mitt..og det betyr at du alltid vil v�re hos meg.

Jeg savner lukten av deg, jeg savner de skarpe tenne dine som f�ltes som n�ler, jeg savner den alltid like myke bl�te pelsen din, jeg savner den v�te kalde snuten din, jeg savner det � bli trynsleika av din lille valpetunge, jeg savner lukten fra munnen din etter at du hadde spist maten din.. jeg savner hele deg…fordi jeg elsker deg.

Hvil i fred lille valpen min, jeg elsker deg Sam.

Karmell’s Cio Sam 17.08.2010 – 17.11.2010

Det rare var at jupiter og m�nen kom opp bakom fjellet akkurat da vi hadde f�tt Sam nedi jorda og satt p� lys…

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Voff voff voff..!!

2010-11-16 11:08:59

I dag er Sam 13 uker gammel og i morgen er han 3 mnd. Det er tid for � begynne � forme �rene hans for jeg vil ikke at han skal f� trekk p� utstillinger fordi han har st�ende �rer. �rene reiser seg gjerne n�r tannfellingen starter og det gjorde det med Sam ogs�.. men jeg tar ikke sjansen for at de skal «falle» p� plass av seg selv s� jeg ringte oppdretter og spurte om r�d. Hun foreslo blomsterfix som jeg ruller til sm� kuler og fester dem i �reflippene hans og da vil �rene bli helt perfekte.

Ellers er det oppladning til julekonsert.. desverre sliter jeg med halsen og pusten i �r ogs� men jeg h�per det blir bedre til neste helg. Det er da det gjelder… jeg h�per stemmen min er optimal til neste helg, i mellomtiden gj�r jeg hva jeg kan for � unng� kremting for det er det verste jeg kan gj�re n�. SUKK…. honning og sitron er ogs� flott for halsen, sm�rbukk karameller er ogs� god medisin.

Jeg er fremdeles veldig skuffa ang. julaften.. jeg og guttungen skulle egentlig ned til mamma, alt var planlagt. Jeg skulle steke ribba her for komfyren til mamma er ikke bra.. jeg skulle ogs� lage ferdig sausen samt steke medisterkaker s� skulle vi ordne resten nede til henne. Simon gleda seg veeeldig.. og derfor var skuffelsen stooor da mamma ringte to dager etter og sa at det ikke ble noe av! Uten noen forklaring..
Simon reiser alltid oppover til faren og hans familie…og det betyr at jeg blir alene……….. men siden det ble som det ble f�r vi gj�re det beste utav det.
Simon spiser julemiddag sammen med meg, Magnus kommer ogs� p� julemiddag. Simon vil jo oppover til faren f�r lillebroren sovner..og Magnus skal jo feire jul sammen med moren og broren.. s� etter at vi har spist her og guttene har reist hver til sitt skal jeg jaggu meg klemme i meg litt mer ribbe.. hihi Det er ikkeno problem for ribbe er noe av det beste jeg f�r. Mmmmmm familieribbe med masse kj�tt og en praktfull spr� svor, hjemmelagde medisterkaker, saus, babyguler�tter og r�dk�l…og kanskje julep�lser..men jeg synes medisterkaker smaker myyyye bedre….
Skal ogs� steke krumkaker, lage delfiakake og julekonfekt, kj�pe Sfinx, kokosmakroner fra Bertha samt en masse clementiner….. da blir det jul Jeg synes n�tter h�rer julen til men det er ikke s� lurt n�r man har astma.. for jeg greier jo ikke la v�re � spise dem..og det kan resultere i et mega astmaanfall s� jeg t�r ikke.. Juletreet blir nok st�ende ute p� terassen i �r for jeg orker ikke begynne med omm�blering. Jeg har et digert hundebur st�ende der hvor juletreet pleier � st�..og Sam trenger «sovehula» si…

Jeg hadde tenkt � vente til jul med � kj�pe Sex and the city 2… men jeg greide ikke la v�re.. men s� bestemte jeg meg s�nn halvhjerta at jeg skulle vente med � se den f�r julaften.. heehhehe… jatta jatta… jeg s� den s�ndag. Knallfilm og jaaaa… jeg kosa meg glugg ihjel.. Kommer nok til � se den om og om igjen.. akkurat slik aom den f�rste filmen med de jentene… H�per Harry Potter-filmen kommer til jul.. men det gj�r den vel ikke…? Veeel.. jeg kommer nok til � se begge Narnia-filmene samt noen av Harry Potter-filmene i romjula.. h�per det blir minst en tur ut p� rangel ogs�….

Pokker s� sulten jeg ble av all prat om ribbe…. sukk
Andre ting jeg spiser i julen:
— fiskeboller fra Bjellands i fl�tesaus, r�kost av guler�tter og mandelpoteter.. serveres med Mozell i h�ye glass.. levende lys p� bordet..
— r�kt �rret/laks med egger�re
— hjemmelagd pizza med en like hjemmelagd r�mmedressing
— kalkun med ditto tilbeh�r.. waldorfsalat, saus, mandelpoteter, gr�nnsaker..liker den viltblandingen jeg..

Nytt�rsmiddagen er deilig og enkel… da spiser jeg bayonneskinke (den man koker..) r�dk�l, saus og mandelpoteter.

Herreguuuud n� ble jeg enda mer sulten.. hmmm finne frokost kanskje…?

Ha en flott f�rjulstid, kos deg med de du har rundt deg.
Gled deg over de sm� tingene, ikke la julestresset ta deg..
Sett av litt kvalitetstid til deg selv, du trenger det.
Hvis du ikke er av de som sender julekort, ta en telefon til de du vet trenger det.
Det blir jul likevel om du ikke rekker � f� gjort unna julevasken og bakt de 7 kakesortene……

*klem*

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

2. november og snart jul..

Etter to uker med masse vasking og irritasjon har valpen blitt stueren, det siste «uhellet» skjedde tidlig p� morgenkvisten i g�r men det var mer min feil enn valpens… Jeg var d�dstr�tt og slettes ikke v�ken da lille Sam begynte � v�kne til liv og med den slags pip betyr det: Jeg vil ut, og jeg vil ut n�������������h!!!! Ja hoppa inn i kl�rne med brillene p� snei og skikkelig morratryne med smale �yne..og jeg er ikke helt sikker p� om det var valpen som lagde den s�ledammen p� kj�kkenet eller om det var Bernhard p� 14 �r…. hmmm…. jaja… uansett har valpen blitt stueren p� bare 15-16 dager og det er jeg forn�yd med.. *klappe seg selv p� skuldera og sier fliiiink pike* Yessss… hihi

Jeg har hatt et helt for j�vlig mareritt i natt, jeg v�knet helt p� gr�ten da klokka var halv tre i natt, det var grusomt!!! Jeg dr�mte at en gal mann jeg en gang kjente hadde tatt valpen min… og hadde stengt seg inne i en kjeller og jeg fikk ikke tak i Sam.. da jeg endelig fikk lurt meg inn i kjelleren l� den mannen og sov i en sofa og jeg s� desperat etter valpen.. plutselig h�rte jeg noen ynkelige pip og noe som s�vidt r�rte seg i hj�rnet.. Han hadde putta valpen oppi ei lita firkanta eske av gjennomsiktig plast.. og hadde jeg ikke kommet da ville valpen ha blitt kvalt i l�pet av f� strakser… jeg rev opp lokket og fikk min lille s���te venn opp i armene mine og da v�knet mannen og blei rasende og ville drepe b�de meg og valpen.. Han fikk stukket en syl eller lignende fast i fingeren min s� jeg satt bom fast og kom meg ingen vei……………………….. fy faen alts�, hvorfor er marerittene s�� j�vlige.. ikkeno rart jeg nesten begynte � gr�te da jeg v�kna. Kanskje forst�elig at jeg ikke har lyst til � sove om nettene….?? Gleder meg til neste fullm�ne for da skal alle krystaller og dr�mmefangere f� ny gnist ved hjelp at fullm�nens magiske lys.

Jeg er s� veldig glad i s�nnen min og hundene v�re s� slike mareritt er helt for j�vlige… jeg vet at det bare var en dr�m men likevel er det grusomt � v�re s� redd at man nesten ikke t�r st� opp og g� ut av soverommet… men jeg m�tte finne meg noe � drikke… jeg var livredd, vettaskremt…..

Tror jeg har litt feber s� det er jo kanskje en av grunnene til at mareritt kommer.. V�kna i g�r og var i elendig form.. astmafaen og s� hals, hodepine, bihulefaen, hoste og astmaslim som er s� seig at man kan sende den rett p� tau-fabrikken..frostrier…brrrr… og desverre var det samme st�a i dag… Jaaaaaaaa jaaaaaaaaaaaaa…veeel ikkeno annet � gj�re enn � pr�ve � v�re snill med seg selv, pr�ve � f� i seg medisiner som lindrer samt mat og drikke… og masse hvile men det f�r jeg jo for Simon er hjemme fra jobb, han er syk han ogs�…men da er vi i det minste tosammen her sammen med alle tre voffene v�re…… men grrr… tror du ikke valpen akkurat etterlot seg ei lita s�le p� gulvet….??? Veeel.. jeg h�per det er den siste…………………………………….

M�� bare f� si det.. jeg gleder meg til jul selv om jeg mest sannsynlig blir sittende her mutters alene… overlever vel Jeg er n�dt til � kopiere en del ting jeg har skrevet ned ang boken min, det ligger inne p� Nettby som desverre snart nedlegges… sukk! ..men jeg vil ikke miste alt jeg har skrevet s� derfor er det vel best � f� r�va i gir……………………..

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Happy Halloween

Vi har stilt klokka en time tilbake og jaaa…. det er Halloween i dag Det blir ingen markering hos oss i �r, det ble det ikke i fjor heller for da var det svineinfluensa for alle penga… (rart � tenke p� at det er et helt �r siden de greiene der… hmmm…) Veel.. tidligere pelide vi � pynte til Halloween her men interessen har avtatt litt..og det takket v�re de griske ungene her hvor vi bor.. Vi pynta og ordna b�de ute og inne, vi hadde en masse godter til ungene som kom for � g� Halloween og jeg vet at det var hos oss de fikk mest godteri.. Mens Simon hang opp diverse pynt ute og inne skar jeg ut gresskar, vi pleide � ha et p� trappa og et p� terassen. Veeeldig koselig og det hendte seg at vi kledde oss ut selv ogs�.. hihi Morro… men desverre satte ungene i gata en stopper for v�r glede over Halloween. De bytta masker og kom p� d�ra hos oss flere ganger bare for � f� mer godteri..og vi h�rte dem le bak ryggen v�r mens de stod et stykke bortom oss… de knuste v�r Halloweengleden s�nder og sammen og etter det ble det liksom ikkeno stas mer. Veeel, i dag har vi stilt klokka en time tilbake men det gir valpen fullstendig faen i.. ut skulle han og det hjalp ikke at «mor» var tr�tt og gjerne ville sove litt til… heheehehe… Det bl�ser og vi har 11 grader s� jeg kan fremdeles g� barbent i hagen. Jeg har rydda i putekassa, grmf ikkeno rart at den var blytung for det var jo s� mye rot i den!!! Jeg har p�lma mesteparten i s�ppla og resten skal jeg b�re ut i boden f�r sn�en kommer. Ellers s� har jeg satt opp valpeg�rd i hagen slik at lille Sam kan venne seg til � v�re litt ute, han er jo en utehund. Jeg vet at jeg burde raka l�v men.. jeg gidder vaffal ikke gj�re det i dag og vaffal ikke n�r det bl�ser. Ruben benytta sjansen til � stikke av litt i morgentimene i dag, grrr… s� jeg m�tte vekke Simon slik at han kunne passe etter valpen og Bernhard men jeg var ute og lette etter r�mlingen som var p� eventyrferd. Pokker alts�, det er ikke hver morgen jeg er ute � l�per etter hunder… men heldigvis fant jeg han ganske fort og han hadde komemt seg laaangt.. (sikkert ei tispe med l�petid i n�rheten…) Ellers s� bar jeg en del ting inn i boden. Godt hva man f�r gjort unna… Klokka ni var jeg helt utslitt s� det var deilig � f� lagt Sam i sovehula hans mens jeg slo p� laptopen og mekka meg frokost. I skrivende stund er klokka 10:14 og voffene sover alle tre, deilig. Simon er fremdeles syk s� i morgen skal jeg dra han etter �rene ned til legen slik at han i det minste f�r medisiner mot den leie hosten samt en sykemelding… Vet ikke hva det blir til middag her i dag men vi finner vel p� noe….. Sam blir flinkere og flinkere… men.. jeg skal ikke skylde p� valpen.. det er Vi som ikke er flinke nok til � skj�nne hans signaler.. derfor blir det s�ler p� gulvet… men n�� etter 14 dager er ting lettere. N� ser jeg et m�nster i hans dag og n� er det mye lettere � forst� n�r han m� ut.. og han er sta og tisser ikke med gang han kommer ut. Han m� ofte ha litt tid p� seg f�r tingene skjer.. men n� vet jeg det. Til mitt forsvar skal det sies at jeg aldri har hatt s�pass liten valp i hus f�r s� jeg var n�dt til � l�re……… I morgen er det 1. november og snart har mamma bursdag og da skal vi nedover med kake og hjemmebakt br�d til henne, vi gleder oss….

Ha en flott s�ndag enten du skal feire Halloween eller ikke… Masse klemmer fra en sliten men lykkelig Unni

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Sam’s første uke her hjemme

(«nosene» er kj�lenavnet p� begge gammelvoffsene) Det har v�rt en morsom og l�rerik uke med en liten r�ver p� 8 uker, han er veldig flink og l�rer utrolig fort. Jeg har brukt de f�rste dagene p� � ta med av valpen samt de to andre voffsene som har v�rt sure og veeeldig forn�rma! MEN det holder omsider p� � g� seg til. Jeg har ikke hatt overskudd til annet enn � spise og sove utenom mating, kos, l�ring og lufting av hunder…..s� derfor skriver jeg ikke f�r n�.. men jeg tror jeg husker ting bra likevel. Kanskje litt dumt � ikke notere ting etterhvert men, slik ble det. Jeg valgte � bruke dagene p� voffsene og jobbe for at alle tre skulle ha det like bra. Det er det som er det viktigste for jeg elsker dem alle tre

Dag 1. L�rdag 16. oktober
Magnus kom og henta meg kl. 12 og s� gikk ferden til Skj�k city, jeg hadde pakka med reisebur bare s�nn i tilfelle vi skulle trenge det samt h�ndkler og pledd. Vi kom fram i Skj�k s�nn utp� ettermiddagen og hilste f�rste p� Sam’s mamma som kom l�pende mot oss s�nn omtrent i 120… hehehehe… Hun var veldig pen og �ynene var knallbl�, akkurat lik Sam’s. S� hilste vi p� oppdretterne og barnebarnet dems…og s� fikk jeg vesle Sam i armene………… Jeg begynte neeeesten � grine for herreguuuuuuuud noe s� vakkert… Den andre valpen var ogs� veeldig pen, han har det jeg kaller b-gjeng-�ye 🙂 Sort rundt sitt venstre �ye og jeg tipper hans nye eiere vil elske han like h�ys som jeg elsker min lille Sam.
Turen hjem gikk fint og vi stoppet da han ble urolig, flinke lille Sam tissa p� rasteplassen og han sov p� fanget mitt nesten hele turen hjem. Det var tre som venta spent da vi kom inn d�rene… to firebeinte og en Simon……
Det f�rste m�tet gikk greit…….

Dag 2. S�ndag 17. oktober
Denne dagen gikk unna, hundene gjorde seg kjent med hverandre…og selv om sam var i hundreogfemti var ikke Ruben og Bernhard det.. det ble mye nei nei nei… men Sam var flink og gjorde fra seg p� avis… det virka ikke som han forstod at han skulle tisse ute..s� jeg beynte � slippe han ut i hagen sammen med nosene

Dag 3. Mandag 18. oktober
Sam er en ertekrok mot nosene s� vi m� passe p�, det hjelper ikke at Bernhard og Ruben flekker, glefser og knurrer..det preller av…hehehe komisk men desverre.. ikke bra for Bernhard som er 14 �r gammel s� derfor passer vi ekstra godt p�. Nosene m� jo f� litt fred og ro slik de er vant til.. og det f�r de. Ruben hadde lagt seg bak en lenestol i h�p om at sam ikke skulle komme og erte.. men akk! Sam �lte seg framover mot en snerrende og illsint Ruben…men den fryktl�se lille rakkeren med bl� �yne ga faen i det.. og plutselig nappa han Ruben i halen og d�ver’n sprette som Ruben tilta… hahahaa… jeg holdt p� � daue av latter for det var jo s� komisk. Nosene m� l�re seg � t�le litt mas og kjas for sam er jo bare valp.. men han f�r ikke lov til � plage nosene. Det var et helvete for Simon � v�re alene med de tre mens jeg var nede hos mamma og henta ting fra loftet…..

Dag 4. Tirsdag 19. oktober
Jeg droppa kor�vingen for � ta meg av hundene….

Dag 5. Onsdag 20. oktober
Jeg bestemte meg for � la sam f� sove inni reiseburet for det har jeg plass til ved siden av senga mi… jaaa jeg orker ikke flere turer opp om natta mer..s� jeg h�per dette roer seg. Det blir en dr�m � f� sove………..

Dag 6. Torsdag 21. oktober
Han v�kna en gang og da var det nok � prate rolig til han slik at han forstod at jeg var der…. Sam blir mer og mer renslig og har blitt veeeldig flink til � g� i b�nd.
Jeg ser at de roer seg mer og mer selv om Sam er litt for mye framp�.. men det ble bedre etter at jeg kj�pte sprutflaske og spruta vann i ansiktet hans n�r han bjeffa mot nosene.. og jeg skal love deg.. han likte ikke det s� han skj�nte fort at bjeff betydde vannsprut.. hihi 🙂
Det ble for mye for Bernhard i kveld s� Simon bar han innp� badet for � f� litt ekstra kos og ro.. men Bernhard var s�� sinna etter � ha blitt hersa med av valpen at han bet Simon.. Simon skvatt s� han glapp bernhard i gulvet..jeg skj�nte jo ittno for det gikk s� fort men jeg fikk det fortalt og derfor m�tte jeg handle raskt.. Jeg skj�nte jo at Bernhard m�tte f� fred fra Sam s� jeg puffa Sam unna og skulle til � l�fte opp Bernhard men s� var han jo s� sinna.. han bet meg ogs�!!! D�ver’n s� sinna jeg ble.. jeg har tydeligvis l�rt noe av «hundehviskeren» s� jeg fikk Bernhard p� rygg temmelog brennkvikkt etter � ha ha rista han skikkelig i nakkeskinnet.. Jeg lot han ligge p� rygg helt til jeg s� han hadde roa seg. Etter denne ekle episoden gikk vi ut en tur med alle tre hundene. Jeg gikk f�rst med Sam s� kom Simon etter med nosene og da m�ttes de tre hundene som om de var gamle venner….

Dag 7. Fredag 22. oktober
Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa endelig begynner ting � g� seg til her. Hundene er mye mer rolig.. nosene er flinkere til � godta valpen.. og valpen er snillere mot nosene. Jeg ringte oppdretter og fortalte om g�rsdagen og fikk en del gode r�d og tips.. hun sa det var viktig � vise hvem som var sjefen og at jeg skulle ta valpen i nakkeskinnet og riste han skikkelig hvis han var slem med nosene… men heldigvis var det nok � ta tak (jeg har jo ikke lyst til � riste han til han skriker.. men det er jo det hundemammaen hans gjorde n�r hun skulle l�re han hva som var rett og galt)
Sam var etter Bernhard og da satt jeg parat og tok tak i nakkeskinnet hans og det var nok.. s� at han kr�p litt sammen da.. og han roa seg I skrivende stund er det stille og rolig her, alle hundene sover og jeg ser en gammel episode fra Dynastiet…. Sam fikk dagens f�rste m�ltid ca kl. 8 mens nosene fikk br�dskive med leverpostei…………

Ja n� har voffene v�rt ute og tissa samt f�tt hver sin lille godbit som renser tennene dems. Alle tre koser seg n�..

Takk til alle dere som har bidratt til r�d og tips samt en masse oppmuntring til meg denne uka, det har v�rt b�de glede og frustrasjon… hihi

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Forandringer

I mitt forrige innlegg lurte jeg p� hvor tiden ble av… jeg lurer fortsatt p� det. �ret tjue-ti har hittil vist seg � v�re et litt vanskelig �r for meg… desverre… men jeg vet jo at det alltid ordner seg for snille piker (men det gj�r det for oss andre ogs�…. hahahaahhahahaaaa Veeel… n� er vaffal livet mitt veeeeldig bra for jeg har greid � rydde opp i de vanskelige tingene… s�sken eller ikke s�sken.. I don’t care..jeg har funnet min s�ster i Eva og hun har vist seg for � v�re et verdig menneske � kalle s�ster. I henne har jeg en person jeg vet jeg kan stole 110% p� samt at jeg har en livsveileder og ei venninne jeg vet at jeg har uansett hva som skjer ellers har jeg mine n�re og kj�re venner…. dere vet hvem dere er.

I dag er det mandag og f�ler at timene bare snegler seg avg�rde.. L�rdag skal jeg hente valp s� disse dagene er litt spesielle.. Det er ikke bare Ruben og Bernhard sine liv som blir snudd p� hodet men ogs� mitt og Simon’s liv…. Bernhard er jo 14 �r gammel n� og jaa.. desverre.. han begynner � dra p� �rene og helsa skranter litt men.. he is still going strong.. han er en god hund og s� lenge han ikke plages og har det vondt lar jeg han f� v�re her.. desverre sliter han med «dryppert» og det betyr at jeg m� vaske og vaske og vaske… jaja… det er aldri s� galt at det ikke er godt for noe.. hihi… jeg har vel aldri hatt renere gulv! Ruben er 12 �r og han er frisk og rask enn� han ogs�.. Det blir spennende med valp.. seniorvoffsene v�re f�r jo en ny i flokken, men jeg tror det vil g� bra. I mellomtiden koser jeg ekstra masse med voffsene..

Bernhard ble f�dt p� Kennel Eugenios i Gjerdrum den 14. august 1996 og fikk kennelnavnet: Eugenios A whiter shade of pale. Han er en hvit toypuddel. Mammaen hans het Bianca og faren het Johnny be good….

Ruben ble f�dt p� Kennel Eugenios i Gjerdrum den 01. august 1998, han er blanding mellom Chineese Crested og Dvergpuddel og er den eneste i kullet p� tre som fikk pels. Han har sort silkemyk pels.

Sam ble f�dt p� Kennel Karmell i Skj�k den 17. august 2010 og fikk kennelnavnet: Karmell Cio Sam etter �nske fra meg…. Han er en Shetland Sheepdog i fargen Blue Merle.

Jeg elsker hundene mine masse masse og jaa… vi gleder oss over � f� en ny valp i huset.. alt er klart og jeg venter veeeldig p� at det skal bli l�rdag…………
Mamma skal f� hilse p� alle tre voffsene om to uker og.. jeg tror hun gleder seg.. for det er lenge siden hun s� Ruben og Bernhard….

Ha en flott h�st… h�per du koser deg med h�stens vakre farger, masse levende lys inne.. jeg liker h�stm�rket og h�sten er min absolutte favoritt �rstid.. Snart kommer Halloween og da skal det skj�res ut gresskar og pyntes litt her. Koooselig.. og etter det blir det masse kor�vinger fram til v�r �rlige f�rjulskonsert som g�r av stabelen s�ndag 1. advent i Sunndal kulturhus. ���h som jeg gleder meg………

Jeg vil avslutte dette innlegget med � takke. Jeg vil takke for at jeg har det godt i livet n�.. jeg synes jeg fortjener det. Jeg f�ler helheten, jeg f�ler styrke, jeg f�ler at jeg har funnet meg selv. Jeg vet hvem jeg er, jeg vet hva jeg kan, jeg vet hva jeg st�r for.

Masse klemmer
Unni

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar