Jeg er kjent som Madam Dille i slektsforskermiljøet… (www.disnorge.no)
Den 7 juli 2007 (07.07.07) gikk turen til Hølen, Vågå.. på søken etter mine forfedres gård. Vi starta fra Sunndalsøra ca. kl 10:30 og ferden gikk over Dovre til Hølen i Vågå stedet hvor mine 3. tippoldeforeldre bodde. Marie Paulsdatter og Ole Olsen Dille, bedre kjent som Madam Dille og Klokker Dille. Madam Dille var av fransk avstamning og dessuten barnebarnet til den franske leiesoldaten ved navn Jean Catle Jean som var med i Karl den 12’s hær, Klokker Dille var klokker i Vågå kirke. De levde fra siste del av 1700-tallet til midten av 1800-tallet. Hovedhuset på klokkergården holdt på å ramle sammen og dagens eier av Hølen holdt på å rive det ned for å sette det opp igjen et annet sted, sukk jeg skulle ønske at jeg hadde fått kjøpt stedet. Da skulle jeg bevart det til evig tid. det var en utrolig atmosfære der oppe, jeg har aldri følt meg så velkommen noen steder. Jeg har mange historier å fortelle men de kommer ikke i bloggen..
Maria ville omtales som Madam Dille, kanskje pga sine franske aner.. eller fordi hun var kjent som mesterkokke..? Hvis det skulle holdes store gjestebud i området ble det sendt bud etter Madam Dille. Hun var visst fenomenal..
Ole var opprinnelig fra Røros, Dilleslekta stammer fra svenske navngitte fyrster..
Klokker Dille var kjent for å kunne «litt mer» enn sitt fadervår.. men det artigste er at han ble henta fra Norderhov til Vågå da gammelklokkeren la igjen boka for godt… Ole Olsen Dille var kjent for å ha klokkeklar sangstemme så jaaa… han ble «headhunta» pga. sin vakre sangstemme. I historiebøker fra gudbrandsdalen står det litt om denne noe spesielle hendelsen. Bygdafolket ville sette inn en sine lokale menn i klokkerstillingen men gamlepresten var bestemt på å hente Ole Olsen Dille og han ga seg ikke… bygdafolket ble sure fordi presten gikk imot dem på den måten, det var uvanlig for presten. Den første søndagen Klokker Dille kom til messe som ny klokker hadde bygdafolket bestemt seg for å overkjøre han totalt så de hadde benka seg sammen på fremste rad for å oversynge den nye klokkeren og selvsagt hadde de plassert han de ville ha som klokker på midten. Veel, de sang med de greide og den stakkars ny-klokkeren strevde følt men han greide jo ikke oversynge gjengen på fremste rad. De frammøtte i kirka så Klokker Dilles svetteperler i panna.. men imellom første og andre vers så de fremmøtte at den nye klokkeren trakk pusten og han begynte å synge rett før verset skulle begynne. Gjengen på fremste rad ble så sjokka for dette hadde de ikke venta seg.. men da de hørte hvor vakker sangstemme Klokker Dille hadde ble de stille, heretter fikk den nye klokkeren synge selv. Dille ble respektert etter dette….